På Jennestad Handelssted var det Ødbert Johanssen som var nessekongen.
Mot slutten av 1700-tallet vokste det frem en spesiell samfunnsstruktur lands kysten av Nord-Norge. I en tid da staten var lite til stede i nord, tok enkelte handelsmenn og væreiere kontroll over både økonomi og hverdagsliv i mange fiskevær. Etter hvert ble disse kalt nessekonger, en tittel som viste at de hadde fått tillatelse av kongen til å drive handel.
Denne utviklingen hadde bakgrunn i at handelen i Nord-Norge i lang tid hadde vært styrt fra sør. Fra 1600-tallet hadde Trondheim og Bergen hatt handelsmonopol i landsdelen. Det betydde at bare kjøpmenn fra disse byene hadde lov å drive handel med folk i nord. Nordnorske fiskere måtte selge fisken sin via disse byene, og hadde liten kontroll over priser og vilkår. Lokale handelsmenn fungerte ofte som agenter for sørlandske kjøpmenn, men mot slutten av 1700-tallet begynte noen av dem å etablere seg mer selvstendig. De tok handelen lokalt, bygde opp egne handelsteder, og kom i økende grad til å dominere både økonomien og samfunnet der de holdt til.
Samfunnene i nord levde i stor grad av fiske, for å få solgt fisken og kjøpe det de trengte ble fiskerne avhengige av kjøpmennene. Disse eide gjerne handelsstedet, rorbuene, båtene og butikken. Dermed ble de helt sentrale personer i lokalsamfunnet og ofte dets reelle ledere.
Systemet bygde på avhengighet. Mange fiskere eide verken båt eller utstyr, og måtte leie dette fra Nessekongene. De fikk ofte varer på forskudd, og måtte betale tilbake med fangsten sin. Det var vanlig at kjøpmannen både bestemte prisen på fisken og hva varene i butikken kostet. Dette systemet tjente handelsmennene godt på, å gjorde ofte det vanskelig for fiskerne å bli økonomisk selvstendige.
Nessekongene hadde ikke bare økonomisk makt, ofte satt de i kommunestyret og hadde god kontakt med myndighetene, dette kunne ofte gjøre dem ansvarlige for å løse konflikter i bygdene hvor handelstedet deres var. På et vis kunne de være lokale dommere, banker og velferdskontor på en gang.
Med tiden ble det introdusert lovendringer som ga fiskerne flere muligheter til å selge fisken sin, dette svekket nessekongenes økonomiske makt betydelig. Utover 1900-tallet førte motorisering av fiskedriften, fiskerlag og en voksende velferdsstat til at makten gradvis ble flyttet fra enkeltpersoner til fellesskapet.
Nessekongene forsvant, men de etterlot seg spor i form av de mange store handelstedene, som fremdeles står langs kysten i nord. Nessekongene representerte en tid da økonomisk makt og kontroll over mennesker gikk hånd i hånd. I ettertid ser vi dem både som viktige drivkrefter og som symboler på avhengighet og urettferdighet i kystsamfunnet.