Nordlandsbåt

En nordlandsbåt er et tradisjonelt sjøfartøy, som først og fremst ble bygget og brukt nord i Norge. 

Mange av nordlandsbåtene ble bygget i Rana, Salten, Bindalen og Vefsn hvor det var rikt på trevirke, spesielt furu, som var godt egnet til båtbygging. Det fantes også båtbyggerier i Troms og Finnmark, og det er tilfeller hvor det er dokumentert omreisende båtbyggere som bygget nordlandsbåter rundt omkring i Nord-Norge. 

Flere typer nordlandsbåter

Det finnes flere typer nordlandsbåter. Vanligvis er de inndelt i ni ulike størrelses kategorier, fra en liten «tororing» (ca. 4,5-5,1 meter lang) til en stor «fembøring» (ca. 10,6-13,9 meter lang).

Tidsmessig inndeles de ofte inn etter tre tidsperioder, nordlandsbåter laget før 1830, de laget etter 1860 og båtene laget i tiden mellom 1830 og 1860. Det er flere grunner til dette, det er delvis på grunn av noen tekniske endringer. Ett eksempel er at etter 1860 finnes det nordlandsbåter med tre ulike fremdrifts metoder. Båtene med råsegl, som er den eldste rigg metoden, de med sneisegl, og de som ble utstyrt med motor. 

Det finnes enda flere måter å omtale de ulike typene. Ikke bare på ulike dialekter og innenfor ulike tidsspenn. Hvordan båten omtales kan si om hvor den ble produsert eller fortelle mye om hvilke egenskaper båten har. Det kan være byggetekniske egenskaper, eller den kan si noe om størrelsen eller om hvordan den var i bruk. Det alle typene har felles er formen og måten de er bygget på og mange kjenner de også igjen på de ikoniske stripene på ripa.  

Båter til ulike formål

De ulike typene var ofte egnet for ulike formål. Mange tenker nok på nordlandsbåten som en typisk fiskebåt. Dette er kun delvis sant. Ja, mange av båtene ble brukt til fiske, men ikke alle og ikke hele tiden.

Fram til slutten på 1800-tallet var nordlandsbåten nesten enerådende som fiske båt i Nord-Norge. Nordlandsbåtene ble også brukt til samferdsel, handel og transport, avhengig av hva man hadde behov for. De største typene «fembøringene» ble både brukt til garnfiske, lastebåter og som lossements-båter (båter man bodde i). Spesifikke typer var bedre egnet for spesifikke fiskemetoder som juksa, line eller garn. Dette var delvis påvirket av den fysiske og byggetekniske størrelsen på båten, hvor stort mannskap den krevde for å være i drift og hvor stor lastekapasitet båten hadde.  

Et plasskrevende objekt

Mange av museene i Nordland, har eksemplarer av nordlandsbåten i sin samling. En båt er et stort og plasskrevende objekt. Derfor finner man de fleste båtene i utstillingsarealer, da disse områdene ofte er de mest romslige hos museene.

For eksempel hos Lofotmuseet i Storvågan og Norsk Fiskeværsmuseum på Å kan man se nordlandsbåtene i utstillingsnaustene. Slik er det mulighet for å kunne studere byggeteknikk, materialer eller bare kunne se hvordan fiskere og andre forflyttet seg langs Nordlandskysten gjennom tidene.  

Nordlandsbåter i fotosamlinger

Bli med tilbake i tid og se nordlandsbåter i bruk opp i gjennom årtidene. Her er et utvalg av fotografier fra våre fotosamlinger. Se flere foto på digitaltmuseum.no.

Postkort fra rundt 1890. Motiv av en fembøring med råsegelføring. fembøring og jekt i bakgrunnen. Foto: Lofotmuseets fotosamling.
Nordlandsbåt som blir brukt som legeskyssbåt rundt 1900. Foto: Narvik kommunale fotosamling.
Nordlandbåter i Reine i Lofoten, 1901. Foto: Brændmo/Narvik kommunale fotosamling.
Nordlandbåter i Henningsvær, 1901. Foto: Brændmo/Narvik kommunale fotosamling.
Nordlandsbåter på feltet i Lofoten, 1912. Sannsynligvis fiske med juksa. Foto: Vesterålsmuseets fotosamling.
Dampskipet DS Andenæs (1903) med to nordlandsbåter i forgrunnen, kanskje en åttringer. Foto: Vesterålsmuseets fotosamling.
plakat

Nordlandsbåt er en del av ukas objekt 2024 – et samarbeidsprojekt mellom Museum Nord, Árran lulesamiske senter, Helgeland Museum, Nordlandsmuseet og Narvik Krigsmuseum. Les mer om ukas objekt her.

Lær mer om lofotfisket

Båtmodell av en fembøring

Båtmodell av en fembøring med høtt/klepp, øsekar, båtshakk og 13 årer.

Lofotkista

Lofotkista var lofotfiskernes «koffert», hvor de hadde med seg alt de trengte for fiskesesongen.

Lofotfiske i Vaterfjorden

Lofotfiske i Vaterfjorden ca. 1890.

Lofotfisket, uvær og telegrafen

Uvær. Storm. Nedbør. Vi kan oppleve sterke stormer i Nord-Norge. I dag er vi bedre forberedt til å møte dårlig vær, og værvarslingstjenesten sørger for at vi er oppdatert, og vi kan sjekke været
hele tiden på yr.no. Men før kunne vintertiden i nord være ganske uforutsigbar.

Skreifisket i Lofoten

Skreifisket i Lofoten går tilbake til steinalderen. I førhistorisk tid kom det også fiskere fra boplasser langt unna Lofothavet, for å delta i det rike fisket og for å ta med seg tørrfisk heim.

All skrei er torsk men ikke all torsk er skrei

All skrei er torsk men ikke all torsk er skrei. Hva er egentlig skrei?