Foto: Kjell Ove Storvik
Historien om Borg begynte en september dag i 1981. Bonden Frik Harald Bjerkli hadde fått seg en ny plog og gikk i gang med å pløye jordene sine. Plogen skar fem centimeter dypere enn tidligere – og dermed kom mørk, nesten svart jord til syne. For bonden virket ikke dette merkelig.
Men tilfeldigheter skulle forandre alt. Samtidig som pløyingen pågikk, var amatørarkeologen Kåre Ringstad på vei hjem fra en befaring. Han hadde tidligere undersøkt området sammen med arkeolog Olav Sverre Johansen fra Tromsø Museum, og visste at her fantes gravhauger. Da han hørte om pløyingen, tok han straks kontakt med Tromsø – og fikk en klar beskjed: Stans bonden med en gang!
Ringstad oppsøkte Bjerkli og forklarte hva som skjulte seg i jorda. For Bjerkli, som var historieinteressert, ble dette starten på en fascinerende reise. Han lærte seg å gjenkjenne spor etter fortiden, og den svarte jorda fikk ny betydning.
Allerede i 1982 ble de første arkeologiske undersøkelsene satt i gang, og funnene viste seg å være av stor nasjonal betydning. Mellom 1983 og 1984 ble det gjennomført prøve utgravninger etterfulgt av et større utgravningsprosjekt fra 1984 til1989. Det ble gjennomført omfattende utgravninger, og her fant man restene etter det lengste kjente langhuset fra vikingtid – hele 83 meter langt.
Kåre Ringstad ble en sentral drivkraft i prosessen som fulgte. Ifølge kulturminister Åse Kleveland (1995) var hans innsats avgjørende for etableringen av Lofotr Vikingmuseum. Bare seks år etter at utgravningene var avsluttet, stod det rekonstruerte langhuset ferdig på Borg.
Ringstad oppsummerte selv hvor skjebnesvangert øyeblikket i 1981 hadde vært:
Hadde vi kjørt forbi Kirkeveien to minutter før, hadde jeg ikke sett Frik-Harald med plogen. Da ville heller ingen ha reagert på den svarte jorda på platået. Høvdingsetet på Borg ville i dag bare vært en pen grønn eng.
(Skrevet med hjelp av KI)