PC Reinsnes – fra tanke til virkelighet

Sortland rådhus 1959. Foto: S. Skjegstad

Sortland rådhus 1959. Foto: S. Skjegstad

Petter Ovald, bedre kjent som Petter Carl Reinsnes, ble født 4. oktober 1904 og var fra Reinsnes på Sortland. Reinsnes er kjent som en handlingskraftig ordfører og leder for Sortland kommune. Han var medlem i Sortland herredsparti, altså dagens Arbeiderparti. Hans politiske karriere var lang og flere av hans ideer ble realisert i og etter hans tid. Her er noen av dem.

PC Reinsnes på sin 50-årsdag i 1954. Foto: S. Skjegstad

I løpet av sin 40 år lange karriere innad i lokalpolitikken, var Reinsnes en stor pådriver til flere større prosjekter. For å kunne markedsføre en kommune måtte det være bosteder, jobbmuligheter og attraktivitet for flere aldre. I 1950 holdte Reinsnes en tale i Sortland herredspartiet der kommunalpolitiske muligheter ble listet opp. Reinsnes ville utbygge infrastrukturen og kommunikasjon i kommunen. Han ville også ha nytt slakteri, husmorskole, arbeidskontor, landbruksskole, maskinførerskole, kjølelager, folkebad, boliger, samfunnshus, kraftkilder, fellesvaskeri og ny administrasjonsbygning. Med unntak av humorskolen og vaskeriet, så ble alle hans ønskede prosjekter realisert i hans tid. Det samme ble ønskene om asfalterte gater, brannstasjon, vannverk, aldershjem, sykehjem, bruer, idrettsanlegg og videregående skole.

Inngangen i rådhuset 1959. Foto: S. Skjegstad

Reinsnes store hjertesak var et nytt administrasjonsbygg for herredspartiet. Han ønsket et bygg som skulle være møteplassen for befolkningen! Allerede i 1946 la Reinsnes frem et forslag om å bygge dette herredshuset. En mytehistorie som lever den dag i dag er at ordfører og møteleder PC Reinsnes lurte kommunestyret slik:

«Så har vi ei lita skitsak til slutt» Han trakk frem sak 198/52- Bygging av herredshus. «Saka skulle være godt kjent gjennom pressen og det skulle ikke være noen behov for debatt, så vi tar den opp til avstemming. De som er for å bygge et nytt herrredshus ifølge fremlagt plan, forholder seg i ro. De som er imot, blir sittende. Det stemmes (…) enstemmig vedtatt! Da takker jeg for møtet og ønsker vel hjem!» (Oxem 2006, 69-70)

Morsom historie, men slik var det ikke.

Veien mot et nytt herredshus på Sortland var lang. Økonomiske hinder og beliggenhet gjorde at prosjektet tok lengre tid enn planlagt. Da byggetillatelsen var på plass og spaden satt i jorda, tok det fire år før langfløya sto ferdig. Et bygg som var budsjettert til den daværende enorme summen på 2 millioner, endte på nesten 4 millioner kroner i 1958, og i 1959 da kinodelen sto ferdig var summen på svimlende 4.3 millioner. Den dag i dag ville det ha vært godt over 50 millioner kroner.

Rådhuset 1959. foto: S. Skjegstad

Det nye herredshuset rommet teater- og kino med hele 400 plasser. Det var kommunestyresal, restaurant, apotek, bibliotek, lesesal og kontorer. Mange tenkte dette var stormannsgalskap og at Sortland kommune kom til å gå konkurs! Men hva skjedde i stedet? Det nye administrasjonsbygget ble en møteplass for befolkningen. Her kom ungdom for å møtes, folk hygget seg på restaurant og politikerne fikk en helt ny storstue. PC Reinsnes hadde en god timing på sitt store byggeprosjekt. I 1959 reiste nemlig kong Olav gjennom landet på sin signingsferd, og på bildene kan man se en stolt Sortlandsordfører som viser kongen inn i «sin storstue». På dette tidspunkt var nok de ekstra kostnadene glemt, og mange var enige om at dette var en av de beste investeringene som kommunen kunne ha gjort.  

Prinsesse Ragnhild, kong Olav og Reinsnes

Kilder:

«Historisk årbok for Sortland 2001/2002»

«P.C. Reinsnes – Samfunnsbyggeren» av Alf Oxem