Kart over Hålogaland (rotert 90 grader). Kartet er laget av Ivar Refsdal.
I Hålogalands eldste tradisjon står Sæming som stamfar for de nordlige herskerslektene. Hans navn var forankret i Hålogøytal, kvadet som ga håløygjarler og høvdinger et opphav på linje med ynglingenes i sør. Der sør hadde sitt Ynglingatal, hadde nord sitt Hålogøytal.
Sæming var sønn av Odin og Skade, jotunkvinnen fra fjell og Nordland. Med Odin fikk slekten guddommelig autoritet; med Skade fikk den rotfeste i det nordlige landskapet. Sæming bar begge deler i seg: makt og land, gud og nord.
Sæmings ætt hørte hjemme i Hålogaland. Et av de eldste maktstedene i denne tradisjonen var Omd. Omd er i flere kilder identisk med Andøy [1], og omtales som et tidlig sentrum for bosetning, rikdom og lederskap. Her lå gårder, høvdingseter og kontroll over hav og ferdsel.
Gjennom slektslinjene fra Sæming ble makten i nord ført videre. Navn, steder og ætt bandt Hålogaland sammen til et område med egen identitet og egen autoritet lenge før rikssamlingen. Odin ga retten til å herske. Skade ga landet. Omd ga stedet. Sæming ga slekten.
Hålogaland – landet i nord
Hålogaland var landet lengst mot nord i det tidlige Norge, rikt, vidstrakt og kjent langt utenfor egne grenser. Det vet vi blant annet gjennom beretningen til Ottar fra Hålogaland, som rundt år 890 fortalte ved hoffet til kong Alfred av Wessex om hjemlandet sitt. Ottar beskrev Hålogaland som et område med store ressurser og få mennesker, der rikdommen lå i havet, fjellet og handelen.
Her ble det drevet fiske i stort omfang, jakt på hvalross for elfenben og tauverk, fangst av rein, og innkreving av skatt og avgifter fra samiske områder i form av pels, skinn og andre verdifulle varer. Hålogaland var ikke et ytterpunkt, men et ressursområde med internasjonale forbindelser, der kontroll over naturen ga makt og velstand.
Hålogøytal – nordens minne i vers
Hålogalands herskerslekter førte sitt opphav tilbake gjennom Hålogøytal, et ætte- og kongskvad tilsvarende Ynglingatal i sør. Kvadet ble ifølge tradisjonen diktet av skaldediktningens store mester Eyvind Skaldaspillir, og fastslo slektslinjene fra guder og tidlige herskere til håløygjarlene.
Et kvad er diktet i strenge rytmiske og språklige former, laget for å bli fremført og husket ord for ord. Nettopp derfor er kvadene ofte bedre bevart enn sammenhengende historiefortellinger: feil kunne høres, rettes og avsløres. Gjennom Hålogøytal ble Hålogalands makt, rikdom og opphav festet i form – et minne i vers om et land bygget på fisk, hvalrossfangst, rein, handel og samisk skattlegging. Kvadet bar historien videre, lenge før den ble skrevet i prosa.
Guddommelig slekt – Bjarkøyslekten
Slekten er blitt mer kjent som Bjarkøyslekten. Mest sannsynlig så flyttet kongene på seg, så om Andøya var hovedsete i en periode, så vet vi enda sikrere at Bjarkøy også var det. Hans Eidness har, i verket Hålogalands historie, listet Bjarkøyslekten slik:
Maktlinjen fra Odin til Inger til Austrått
- Odin (Galdersteinen)
- Skade
- Sæming (Sæingstjønna)
Kongene i Hålogaland (Hålogøytal)
- Godhjalt
- Sverdhjalt
- Hoddbrodd
- Himilig
- Vedrhall
- Håvard Handramme
- Hemgæst
- Gudlaug
- Gylaug
- Godgæst
- Mundil Gamle
- Herse
- Brand jarl
- Brynjolv
- Bård
- Hergils
- Håvard
- Harald
- Herlaug
(Her slutter Hålogøytal)
Overgang til jarletid
- Herse i Hålogaland
- Grjotgard
Ladejarler
- Håkon Grjotgardsson
- Sigurd Ladejarl
- Håkon jarl Sigurdsson
- Erik jarl
- Svein Håkonsson
Trøndersk stormannsætt
- Erling Vidkunnsson
- Vidkunn Erlingsson
Austrått-ætten
32. Bjørn Brynjulfsson
33. Brynjulf Bjørnsson
34. Otte Stensson
35. Nils Henriksson
36. Inger til Austrått