Melbo Hovedgård
Melbo gikk fra storgård til småby på noen få tiår. Chr. Frederiksen hadde en ledende rolle i en rekke foretak. Meget flott hovedgård samt romantisk hage/park-anlegg i historien rundt et industrieventyr rundt 1890–1920-tallet.
Bildet ovenfor viser noen kvinnelige sildeganere ved Melbu havn. Å gane betyr å fjerne gjeller og innvoller på fisken. Kvinnene på bildet har på arbeidstøy, en av dem sitter med ei sild fremdeles i hånda. De hadde nok en kort pause i arbeidet da de ble fotografert. Bildet er sannsynligvis tatt i 1915 i forbindelse med at ganejentene på Melbu gikk til spontan streik. Sildeganerne la ned arbeidet og krevde bedre lønn og arbeidsforhold og kortere arbeidsdager. Jobben var krevende. Det var både kaldt og vått, og saltet ble gnidd inn i såre hender gjennom lange, tunge arbeidsdager. Lønna var dårlig.
Melbu var på vei opp som industristed og kommersielt sentrum i Vesterålen. Christian Frederiksen hadde full kontroll over det meste som foregikk på Melbu, som grunneier og bedriftseier i de fleste tilfeller. Sildejentene var selvfølgelig også ansatt hos Frederiksen. Han tok umiddelbart affære for å få en slutt på avbruddet i arbeidet. Kvinnene ble jaget vekk fra havna i det som kanskje kan beskrives som Vesterålens første lockout. Frederiksen hentet straks inn fersk arbeidskraft fra Bø. Seieren for nessekongen ble riktignok bare midlertidig, og etter kort tid ble han nødt til å hente sildejentene tilbake og gi dem lønnsforhøyelsen de ba om. Den innbrakte arbeidsstokken fra Bø forlot havna og reiste hjem, Melbus aller første arbeiderstreik hadde dermed vært vellykket.
Det samme året ble den første arbeiderforeningen på Melbu startet opp.