Mange har sikkert gått tur forbi Sinklia i Ballangen en fin vinter eller sommerdag. Her får du vite mer om historien til forekomsten.
Malmen i Sinklia i Ballangen skal ha vært kjent i 1887 og ble mutet første gang i 1900, og drevet som undersøkelsesdrift i 1901 og 1907.
Gruven er en 25 m dyp synk som følger kislaget skrått ned i fjellet. Ved inngangen kan det sees et to–tre meter tykt bergartslag med impregnering av svovelkis og noe sinkblende.
Synkinngangen er i dag fylt igjen. Lenger ned i terrenget finnes en 40–50 meter lang stoll som er drevet inn til gjennomslag med synken. Forekomsten i Sinklia er linseformet med 80 meter lengde, to–tre meter tykkelse og opptil 15 meter bredde. Malmen inneholder 4–5 % sink og 25 % svovel (Fra Skatter i fjell).
Skjematisk tegning av gruveanegget i Sinklia i Ballangen. Tegning: J.C. Torgersen. NGU rapport 142, 1935.
Sinklien gruve sett mot nordaust 9. juli 1915. Foto: NGU-Steinar Foslie, 1915.
Da gruveeventyret i Jernlia var over i 1898, tok direktøren H. A. Hielm med seg mannskap og verktøy og dro over fjellet til Melkedalen på jakt etter drivverdige malmforekomster.
Bjørkaasen gruber
Ballangens hjørnesteinsbedrift i mer enn 50 år – bli kjent med Bjørkaasen Gruber.
Kvartsen på Keiploftet
Kanskje en av de mest komplette av forlatte gruveanlegg i Ofoten er kvartsen på Keiploftet. Kvartsbruddet ligger på ca. 380 moh i Eiterdalen.
Relaterte gjenstander
KarbidLykt
Karbidlykt med krok. Lykta inngår i samlingen til Ballangen Museum.
AlarmHorn
Summer/alarm brukt ved silo i Bjøkaasen Gruber A/S.
Støpemodell
Støpemodell lagd i forbindelse med gruvedrift i Ballangen. Du finner denne og lignende objekter utstilt hos Ballangen Museum.