Rederier som fører passasjerskip har alltid hatt behov for dekketøy, kokekar og lignende ombord.
Fra de aller første seilasene i hurtigrutefart var passasjerene delt opp i klasser, med forskjellig pris på billetten og forskjellige forhold ombord.
Hvis man reiste på tredje klasse på de aller eldste skipene, fikk man tilgang til et felleskjøkken og kunne sove på dekk.
På første klasse var det derimot egne lugarer og selvfølgelig en velutstyrt spisesal.
Sølvtøy, glasstøy og stentøy ble laget spesielt til hvert rederi.
Rederiene fikk ofte inngravert logoer eller navn på rederiet på hver enkelt del av alle kuverter og alt bestikk.
Enkelte skip hadde til og med eget sølvtøy med skipsnavnet inngravert.
Som denne sukkerskålen, der man tydelig kan lese at den er laget spesielt for å kunne by sukker i teen til dampskipet DS Sanct Svithuns gjester.
Blant de mange firma som fikk æren av å produsere sølvtøy til hurtigruteskipene langs kysten vår, kan vi nevne det østerriske firmaet Arthur Krupp Berndorfer Metallwarenfabrik, etablert i 1843.
Både Stavangerske og Vesteraalens dampskibsselskab benyttet dem.
Britiske Walker & Hall fra Sheffield, etablert i 1845, produserte både for Stavangerske- og Bergenske Dampskibsselskab.
Hurtigrutemuseet har mange tallerkener fra BDS og Walker & Hall.
Birmingham-firmaet Barker Brothers produserte en stund for Nordenfjeldske Dampskibsselskab.
I tittelen refererte vi til sølvtøyet ombord.
Det korrekte begrepet er selvfølgelig sølvplett. Noen ganger brukes også uttrykket «hotellsølv».
Så hva er da mer naturlig enn å avslutte med denne fløtemugga tilhørende Bergenske Dampskibsselskab, produsert i Tyskland av
Gebrüder Hepp i Pforzheim, firmaet der Carl Hepp i 1871 utviklet nettopp sølvplett.
Alle gjenstander avbildet inngår i Hurtigrutemuseets samling.