Sølvtøyet ombord

Rederier som fører passasjerskip har alltid hatt behov for dekketøy, kokekar og lignende ombord.
Fra de aller første seilasene i hurtigrutefart var passasjerene delt opp i klasser, med forskjellig pris på billetten og forskjellige forhold ombord
Hvis man reiste på tredje klasse på de aller eldste skipene fikk man tilgang til et felleskjøkken og kunne sove på dekk.
På første klasse var det derimot egne lugarer og selvfølgelig en velutstyrt spisesal.
Sølvtøy, glasstøy og stentøy ble laget spesielt til hvert rederi
Rederiene fikk ofte inngravert logoer eller navn på rederiet på hver enkel del av alle kuverter og alt bestikk
Enkelte skip hadde til og med eget sølvtøy med skipsnavnet inngravert
Som denne sukkerskålen, der man tydelig kan lese at den er laget spesielt for å kunne by sukker i teen til dampskipet DS Sanct Svithuns gjester
Blant de mange firma som fikk æren av å produsere sølvtøy til hurtigruteskipene langs kysten vår kan vi nevne det østeriske firmaet Arthur Krupp Berndorfer Metallwarenfarik etablert i 1843
Både Stavangerske og Vesteraalens dampskibsselskab benyttet dem
Britiske Walker & Hall fra Sheffield, etablert i 1845 produserte både for Stavangerske- og Bergenske Dampskibsselskab
Hurtigrutemuseet har mange tallerkener fra BDS og Walker & Hall
Birminghamfirmaet Barker Brothers produserte en stund for Nordenfjeldske Dampskibsselskab
I tittelen refererte vi til sølvtøyet ombord
Det korrekte begrepet er selvfølgelig sølvplett. Noen ganger brukes også uttrykket «hotellsølv»
Så hva er da mer naturlig enn å avslutte med denne fløtemugga tilhørende Bergenske Dampskibsselskab, produsert i Tyskland av Gebrüder Hepp i Pforzheim, firmaet der Carl Hepp i 1871 utviklet nettopp sølvplett
Alle gjenstander avbildet inngår i Hurtigrutemuseets samling