Fagerneskaia under bygging. Til venstre, bak materialstablene, ligger kirkegården på Silsanden.
Foto: Museum Nord
Ofotbanen har mange innholdsrike togstasjoner. Bli bedre kjent med stasjonene på Ofotbanen i denne historien.
Narvik Havn (km 0,0)
Under anleggsperioden fra 1898 til 1902 ble det bygd kai på Fagernes. Like bak ble det ført opp ekspedisjonshus med kontor og godshus, samt leilighet for stasjonsformannen.
Krigshandlingene i 1940 ødela hele havneområdet på Fagernes. I etterkant førte NSB opp ei provisorisk brakkebygning som seinere ble erstattet av ei ny ekspedisjonsbygning.
I 1973 og 1974 ble Fagerneskaia kraftig opprustet med en kaifront på 280 meter og en bredde på 20 meter.
Fagernes, kaiområdet fotografert i 1969.
Narvik havneterminal hvor ARE-toget kommer i dag. Foto: Harald Harnang, 2017.
Narvik Stasjon (km 3,70)
Taraldsvik stasjon som den først het, ble tatt i bruk høsten 1902 da Ofotbanen sto ferdig, men offisiell åpning ble gjort av Kong Oscar II 14. juli 1903.
Den første stasjonsbygningen, fra 1902, var tegnet av jernbanearkitekt Paul A. Due.
Første etasje var murt av tilhugget og fuget granitt med teglinnrammede buevinduer, mens andre etasje var oppført i tre i sveitserstil.
Bak stasjonsbygningen lå det en liten park. Vest for stasjonsbygningen lå et godshus i laftet tømmer. Øst for stasjonsbygningen lå et mindre hus hvor man hadde urinal og torvstrøklosett samt ved- og koksbod.
Økt trafikk på banen førte snart til at det ble ført opp et nytt godshus med høy godsramme øst for den øvrige bebyggelsen, og at stasjonsbygningen ble forlenget i lengderetningen.
Da Ofotbanen ble elektrifisert i 1923, ble en transformatorstasjon plassert ved innkjøringen til Narvik stasjon. Det ble også bygd nytt stillverksbygg på motsatt side av sporet.
Ved krigshandlingene i 1940 ble transformatorstasjonen og det nyeste godshuset sterkt skadet. Under krigen skapte tyskerne en stor gjennomgangstrafikk, og det ble satt opp ei tyskerbrakke øst for stasjonsbygningen som godshus.
Etter krigen førte behovet for kapasitetsøkning til sporomlegging og ytterligere et spor på stasjonsområdet, til at den gamle stasjonen måtte rives, og en ny stasjonsbygning ble ført opp.
Det gamle godshuset fra 1902 ble da flyttet til Rombaksbotn. Ved innføringen av fjernstyringssytemet, CTC, på Ofotbanen i 1963, ble togledelsen lagt til Narvik stasjon.
Den nye stasjonsbygningen i 1951 var tegnet av arkitektene Trygve Romsloe og Håkon Noodt.
Stasjonsbygningen fra 1951 har to etasjer med en grunnflate på 560 kvadratmeter.
I første etasje var det kontorer, venterom og vestibyle, samt reisebyrå og godshus. I andre etasje var det stasjonsmesterleilighet, møterom, overnattingsrom og velferdsrom. Norsk Spisevognselskap bekostet et tilbygg til stasjonsbygningen som rommet en restaurant for bespisning av reisende, den senere Jernbanekafeen.
Narvik stasjon juni 2020. Fagernesfjellet i bakgrunnen.
Djupvik (km 8,0)
Dybvik stasjon ble opprettet i 1902 med to krysningsspor. Stasjonen skiftet navn til Djupvik i 1921.
Djupvik stasjon under anleggstida i 1901.
På Djupvik lå det stasjonsbygning og to vokterboliger med tilhørende fjøs.
Stasjonen ble lagt ned i 1923 og stasjonsbygningen ble flyttet til nye Bjørnfjell stasjon som bolighus.
Stasjonsområdet fotografert i 1997.
Straumsnes (KM 13,76)
Strømsnes som stasjonen opprinnelig het, ble anlagt i 1902. Stasjonen skiftet navn til Straumsnes i 1967. Den hadde opprinnelig kun to krysningsspor. Det ble imidlertid snart etablert et tredje gjennomkjøringsspor, hensettesporet sammen med et ekstra stikkspor fra spor 1 for hensetting av vogner i vestre ende av stasjonen. Den første stasjonsbygningen var utført som en vanlig vokterbolig.
På vestre side av stasjonsbygningen sto ei anleggsbrakke av stein, som senere ble brukt som grunnmur for en vokterbolig. På bakken nedenfor ble det bygd fjøs. På østre side av stasjonen sto et vanntårn. Det ble revet etter at Ofotbanen ble elektrifisert i 1923.
Stasjonsbygningen ble etter hvert påbygd, og det ble plass til en ny stasjonsleilighet i andre etasje. I forbindelse med kampene i 1940, ble stasjonsbygningen, vokterboligen på stasjonen og en vokterbolig nedenfor linja nedbrent 30. april.
Så snart kampene var over i 1940 ble det ført opp en ny vokterbolig i funkisstil, med en grunnflate på 126 kvadratmeter. I 1944 ble det bygd en ny ekspeditørbolig på stasjonen med to leiligheter. Huset ble i 1984 solgt til private.
Persontrafikken ble lagt ned i 2013.
Løfting av stasjonsbygningen på Straumsnes. Vanntårn i bakgrunnen.
Straumsnes stasjon i 1937. Malmtog med grovbrutt malm passerer.
Ny stasjonsbygning på plass på Straumsnes. «Bukken» til høyre i bildet hvor signalene «stopp» og «passer» ble vist til togene.
Rombak (km 20,86)
Stasjonen het opprinnelig Sildvik og er anlagt i 1902. Lik Straumsnes stasjon var Rombak utrustet med en liten stasjonsbygning, to stasjonsspor og et vanntårn. Vanntårnet står fortsatt, og er nå fredet.
Etter at trafikken økte, ble det nødvendig med et tredje avlastningsspor. I vestre ende ble det montert sidespor til baneavdelingens materiallager.
Stasjonsbygningen ble også for liten. Den ble løftet, og underbygd med én etasje.
Her ble det også plass til klasserom i påvente av ny skole for skolekretsen. Ankenes kommune hadde i 1912 bygd et skolehus på stasjonen for barna som bodde langs Ofotbanen, senere ble det en av de tre vokterboligene på stasjonen.
Gamle Sildvik stasjon med vanntårnet i 1939.
Etter første verdenskrig ble det bygd en rekke forsvarsinstallasjoner i Sildvik-området. I 1940 ble stasjonsbygningen skutt i brann av engelske krigsskip. (Ifølge Olsen, Johan: NSB Narvik distrikt under krig og okkupasjon 1940–45, s. 37, ble stasjonsbygningen brent ned av tyskerne 6. juni.)
Ny stasjonsbygning av samme type som på Straumsnes, ble bygd i 1942 sammen med ny ekspeditørbolig. I 1982 ble denne tomannsboligen solgt til private. 1. januar 1951 byttet stasjonen navn fra Sildvik til Rombak, oppkalt etter Rombaksfjorden.
Høsten 1977 ble arbeidet som hadde foregått over flere år med å legge et tredje kryssingspor, avsluttet. Samtidig ble hele CTC-anlegget på stasjonen skiftet ut.
Rombak stasjon og vanntårnet i 1978.
Katterat (km 29,73)
Stasjonen het Hundalen fra den ble åpnet i 1902 og fram til 1951. Baneformannsboligen var den første stasjonsbygningen. Dette var den ene av de tre vokterboligene på Katterat.
Eldste fotografiet av Hundalen i samlinga til museet.
Stasjonsbygningen med hage foran.
Hundalen stasjon i 1914. Malmvogner og vanntårnet i bakgrunnen.
Dagens stasjonsbygning ble bygd i 1921. Foruten tjenesterom og venterom, var det to leiligheter og ett vikarrom her.
Katterat stasjon i 1937. Til venstre fjøsen til stasjonsmesteren og verksted/lagerbu.
Bak stasjonsbygningen ses fjøsen til firemannsboligen. Helt til høyre to vokterboliger. Bak den «Borgen» – ei påbygd steinbrakke.
Katterat stasjon fotografert av Trygve Romsloe.
Da Ofotbanen ble elektrifisert i 1923, fikk Katterat den ene av de to transformatorstasjonene ved banen. Transformatorstasjonen krevde flere ansatte, og det ble også bygd en firemannbolig for å møte behovet.
Tysk fly over Katterat stasjon under andre verdenskrig.
I 1941 byde tyskerne to store brakker på stasjonen. Etter at CTC-styringen ble innført på Ofotbanen på 1960-tallet, ble stasjonene fraflyttet og bolighusene etter hvert solgt til private. Firemannsboligen ble på 1990-tallet omgjort til Katterat Fjellstue.
Et nytt kryssingsspor for malmtog ble åpnet ved stasjonen i oktober 2002. I 2008 ble stasjonsparken på Katterat gjenåpnet i sin fordums prakt.
Katterat stasjon i september 2021.
Søsterbekk (km 36,05)
Holdeplassen ble opprettet i 1955. Seinere ble holdeplassen flyttet i forbindelse med baneomleggingen da Norddalsbrua ble tatt ut av bruk i 1988, fra km 36,00 gammel linje til 36,05 på ny linje.
Gamle Søsterbekk holdeplass i 1977.
Bjørnfjell (km 40,42)
Nye Bjørnfjell stasjon ble opprettet i 1925 etter at Ofotbanen ble elektrifisert i 1923. Stasjonsbygningen ble flyttet hit i fra den nedlagte Djupvik stasjon på km 8,0. Dagestad flyttet fryseriet sitt fra Gamle Bjørnfjell stasjon (km 36,5) til Nye Bjørnfjell stasjon.
Stasjonen ble et populært utfartsområde for narvikfolk etter at NSB innførte ordningen med «billigtog» i 1925. Ei ytterligere styrking av nye Bjørnfjell som utfartssted skjedde i 1937, da den tidligere stasjonsbygningen på Gamle Bjørnfjell ble revet og ført opp her som Bjørnfjell Turiststasjon.
Stasjonsbygningen på Bjørnfjell ble ombygd i funkisstil i 1939, med større kontorer og venterom, og med stasjonsmesterleilighet i andre etasje. Samtidig ble også telegrafistboligen ombygd.
Stasjonsbygningen før ombygginga til funkisstil.
Bjørnfjell turiststasjon og skiløpere.
I 1940 kom Bjørnfjell kraftig i fokus. Et kompani fra IR 13 ledet av major Omdal, som hadde marsjert ut fra Narvik 9. april, ble 16. april angrepet av tyske styrker. 16 mann ble såret og brakt over til Sverige. 6 offiserer og 45 soldater ble tatt til fange. Noen av de norske styrkene klarte å komme seg tilbake til Setermoen, mens resten av kompaniet tok seg over til Sverige. To mann falt under kampene på Bjørnfjell stasjon. Én falt under speiding på Katteratfjellet. Én falt ved øvre ende av Pettersenvannet, én falt utenfor tunnelen øst for Solheimsbrakka, og én falt på myra mellom Bjørnfjell og grensen. En minnebauta er reist på stasjonen til minne om hendelsen. De tyske tapene var ni døde og syv sårede.
Høsten 1957 begynte arbeidet med å bygge et tilbygg til stasjonsbygningen mot øst. Tilbygget skulle brukes til godsoppevaring. Det hadde tidligere vært gjort i bygningen på vestsiden, som i stedet skulle få flere skibokser for publikum.
Ekspeditørboligen og Bjørnfjell Turiststasjon til venstre i 1977.
Bjørnfjell stasjon i november 2020. Foto: Harald Harnang
Andre holdeplasser opp gjennom tidene
Langs Ofotbanen har det vært utskiftninger av stasjoner og holdeplasser etter hvert som behovene har endret seg. For eksempel var det flere holdeplasser for skiturister som ikke er i bruk i dag.
Gamle Bjørnfjell stasjon (km 36,5)
Da Ofotbanen ble bygd, ble det ikke anlagt noen stasjon mellom Hundalen (Katterat stasjon) og Riksgrensen. Etter hvert som trafikken økte, ble mangelen på en krysningsstasjon på strekningen stadig mer merkbar.
Gamle Bjørnfjell togstasjon.
I 1912 ble det bygd en ny stasjon omtrent midtveis mellom Hundalen og Riksgrensen. Den nye stasjonen fikk navnet Bjørnefjell (i 1921 ble navnet endret til Bjørnfjell).
Her var ingen horisontal strekning som stasjonen kunne plasseres på. Selv om det ble anlagt eget fluktspor i tilfelle bremseproblem på vestgående tog, viste lokaliseringen av stasjonen seg å være uhensiktsmessig.
I forbindelse med elektrifiseringen av Ofotbanen i 1923, ble det bygd en ny Bjørnfjell stasjon nærmere Riksgrensen. Den sto ferdig i 1925. Gamle Bjørnfjell ble holdeplass. Den gamle stasjonsbygningen ble overtatt av Narvik Turistforening i 1926. I 1937 var huset revet og materialene brukt til oppføring av Turiststasjonen på nye Bjørnfjell.
Bildet viser området ved Gamle Bjørnfjell stasjon i 1999.
Haugfjell (km 37,0)
Haugfjell holdeplass, også kalt Nygård, og som henviste til en baneformann som lenge hadde bodd der. I 1904 ble det bygd en dobbeltvokterbolig her.
Haugfjell i 1977. Nordstrømsbrakka i bakgrunnen.
Alle historiske fotografier inngår i Narvik kommunale fotosamling som forvaltes av Narvik Museum. Flere av bildene finnes også hos digitaltmuseum.no.