Storskaden 1821

Av: Jitse Buitink og Svein Spjelkavik

Storskaden 1821, «Den store utroren», «Skaværet for Andenes» eller «Manndrapardagen» – Den fryktelige hendelsen utenfor Andenes i 1821 er blitt omtalt på mange vis i de mer enn 200 årene som er gått. Og tross ulykker av forskjellige slag i Andøy opp gjennom årene har den 6. februar blitt stående som den svarteste tirsdagen i andværingenes historie.

Seks store nordlandsbåter med til sammen 30 mann ombord gikk tapt. Etter flere dager med landligge skulle de endelig ut for å prøve å berge fangst og bruk. Vel framme på Norhavsbakkkan, 10-12 kilometer nordvest av Andenes var de knapt kommet i gang med å dra garnene da stormen kom som ut av en sekk. I dag ville vi nok kalt det for et polart lavtrykk.

Det er vanskelig å forestille seg for et slag dette var for stedet Andenes og det vi i dag kaller Andøy kommune. Mange barn blir farløse og enkene blir tvunget til å forlate Andenes. Fem av de som mistet livet var enkemenn. Dermed var det flere barn og unge som ble helt foreldreløse. Folketallet på Andenes mer enn halveres som et resultat av denne hendelsen, og det tar tid for stedet å komme seg på fote igjen.

Jonas Falch

Jonas Cornelius Falch ble født og oppvokst på Sortland. Han drev og handel og jektebruk på Andenes, og fikk gjestgiverbevilling 14. desember 1816.

Falch sin medvirkning til det som skjedde 6. februar er usikkert. Historien om det som skjedde er i stor grad overlevert muntlig gjennom de første hundre årene etter hendelsen. Falch sin rolle i ulykken er derfor vanskelig å avgjøre. I den klassiske historien fremstår Falch som en pengegrisk proprietær som jager og lurer fiskerne på havet, mot deres vilje. Men Falch kan ha blitt symbolet på alle årsakene til ulykken. Hvor sannsynlig er det at erfarne fiskere lar seg lure på havet med noen glass sherry-vin hvis de vet at det kan koste dem livet? Etter ulykken flytter han fra Andenes og endte sine dager på Slåttholmen i Vågan 27. september 1849, rundt 70 år gammel.

Se dokumentar om Storskaden her.

Befolkning

Stedet Andenes har i all tid vært en stor landingsplass for fisk. Men den fastboende andelen av befolkningen har variert veldig. Vi må kunne anta at temperaturen i havet bestemte hvor menneskene levde. På slutten av 1700-tallet var den en betydelig nedgang i fiskeriene, samtidig ble det lovlig med effektivisering av fiskeriene. I en folketelling i 1801 bodde det 201 mennesker her, mens folketellingen i 1835 viste kun 96. På denne tiden het stedet Andenæs.

Bautaen

Bautaen på Værbakkan ble avduket søndag 6.februar 1921, på 100-årsdagen for Storskaden. Ideen om å reise en bauta kom fra Bendik Johan Andreassen fra Saura, som framførte sin idé gjennom innlegg i lokalavisen Andöposten. Innsamlingen ble anført av H. Andersen Rabben som drev som fiskekjøper og handelsmann. Ordfører Daniel Hægstad (V) holdt tale.

Etter avdukningen skal det ha vært en historisk stor fest på Andenes der Andenes Hornmusikk og Baptisternes Sangforening underholdt.

I 1967 ble det lagt på en minnetavle med navnene til de som hadde omkommet på havet fra 1920. 75 år etter at Bautaen ble reist – i 1996 – var det snakk om å flytte den i forhold til en ny reguleringsplan for Andenes. Asbjørn Iversen tok da til orde for at det måtte lages en ny tavle som kunne ta med også de fiskerne som var omkommet etter 1967. En lastebil skadet tavla i februar 2010, dermed dekte forsikringa en ny, oppdatert tavle.

Drukning eTTER STORSKADEN 1821

Etter «Storskaden 1821» og flere drukningsulykker i 1820-årene øker drukningen i hyppighet. Dette kan kanskje sees i sammenheng med tap av sjøkyndige og en strukturendring som gjorde det mulig å ro lengre og lande mer fisk. Andenes fyr, molo-anlegget og sjømerking gjorde innseilingen sikrere. Mot slutten av 1800-tallet endret los-skjøytene seg til å bli mer sjødyktige, og ble brukt til redning. Men det er først med etableringen av redningsselskapet i 1891 at vi for alvor ser nedgang i drukningsulykkene. I dag er det fortsatt omlag 30 mennesker som drukner årlig på sjøen i Norge.

De som ble igjen på havet, og de som ventet forgjeves på land.

Her er navnene og alder på de 30 som mistet livet i Storskaden 6. februar i 1821 og oversikt over hvem som mistet mann, far, bror eller sønn.

  1. Martinus Olsen, 32 år, Bleik Etterlater seg kona, Maren Bing Johannesdatter og datteren, Johanne Fredrikke 2 ½ år.
  2. Torberg Olsen, 26 år, Bleik Etterlater seg moren, Birgitte Helene Torbergsdatter, broren, Ellev Olsen 22 år, søsteren, Inger Karoline 20 år.
  3. Ments Olsen, 24 år, Bleik Ments er Torberg sin lillebror.
  4. Jakob Vilhelm Sevelon, 38 år, Andenes Etterlater seg sønnen Petter Olai Maar og datteren, Jonette Karoline.
  5. Elias Hansen, 41 år, Haugnes Etterlater seg kona, Cecilie Marie Olsdatter, sønnen, Hans Zakarias 6 år og datteren, Olena 3 år.
  6. Kristian Hanssen, 54 år, Andenes Etterlater seg kona, Petrika Katrina Hansdatter og datteren Karoline Edia 5 år.
  7. Peder Falentinsen, 32 år, Andenes/Åse Sønn av Falentin Falentinsen, Åse. Etterlater seg kona, Elen Knudsdatter og sønnen, Karl Kristian Fredrik 1 år.
  8. Jon Anderssen, 50 år, Andenes Etterlater seg kona, Karoline Marie Schjeldrup, sønnen, Hans Johan 8 år og døtrenen Birgitte 14 og Elen Margrete 4.
  9. Ole Mentssen, 35 år, Andenes Etterlater seg kona, Kristine Andersdatter, sønnene Ments Olai 8 og Andreas Martinus 1 ½ og datteren: Karen Marie 5.
  10. Otto Torkelsen, 46 år, Andenes Etterlater seg sønnen, Peder 16 år.
  11. Hans Fly Hanssen, 51 år, Andenes Etterlater seg sønnen, Nils Petter Ole 3 år.
  12. Lars Christensen, 38 år, Andenes Etterlater seg søstrene, Barbro 26 år og Birgitte 30 år.
  13. Andreas Jonsen, 34 år, Andenes Etterlater seg broren. Job Jonsen og søsteren Anne Marta.
  14. Andreas Kristoffersen, 32 år, Andenes
  15. Johan Olsen, 26 år, Otervik Sønn av Ole Ingebrigtsen, Otervik.
  16. Jørgen Larssen, 26 år, Otervik Etterlater seg kona, Malene Olsdatter, sønnen, Ole Andreas 2 år og datteren, Inger Marie.
  17. Jørgen Petter Heggelund, 27 år Stave Sønn av Kristen Hans Heggelund.
  18. Hans Kaurin Heggelund, 18 år, Stave Hans er trolig lilebroren til Jørgen.
  19. Fredrik C. Rosenkilde, 20 år, Stave Sønn til Dverberg-presten, Claudius Winther Rosenkilde (virket på Dverberg fra 1806 til 1814)
  20. Hans Henrik, Bredal, 39 år, Stave Opprinnelig fra Rødøy. Etterlater seg døtrene Ellen Edia Heggelund og Henrikke Hansdatter (født 1821).
  21. Kornelius Olsen, 43 år, Stave/Bjarkøy Etterlater seg kona, Ingeborg Dortea og sønnene, Nils Olai 11 år og Ments Mikkel 1 år.
  22. Johannes Ingebrigtsen, 33 år, Stave Etterlater seg kona, Johanne Marie Pedersdatter, sønnen, Johannes 5 år og døtrene Gjertrud 3 og Elen Bertine 2.
  23. Ole Torkelsen, 40 år, Skogvoll Etterlater seg kona Doret Hansdatter
  24. Ingebrigt Rasmussen, 33 år, Skogvoll Etterlater seg døtrene Olena Larine, Serina Marie, Elea Johanna og Bertine 2 år
  25. Jon Rasmussen. 19 år, Skogvoll Etterlater seg brødrene Hans 23 år og Elias 20 år, samt søsteren Lavina 26 år.
  26. Nils Petter Pedersen Uhre, 42 år, Nordmela Etterlater seg kona Martha, sønnene Peter Martinus 10 og Andreas Ure 3 og døtrene Anna Birgitte og Magnhild 6
  27. Ole Martinus Mikkelsen, 34 år, Åse Etterlater seg kona Johanne Knutsdatter, sønnene Mikkel Olai 5 og Andreas Martinus 3, samt datteren Kristine Cecelie 9
  28. Torber Johan Ingebrigtsen, 33 år, Åse Etterlater seg kona Marie, sønnen Ingebrigt 3, døtrene Matia Pauline 6, Elen Johanne 5, Elisabet Kristiane 1 ½.
  29. Jakob Andreas Pedersen, 26 år, Breivik Etterlater seg kona Lavine Rasmusdatter og sønnen Elias 1 år
  30. Kristoffer Benonissen, 23 år, Steilo

Kilde: Andøy historielag

De som fant veien hjem

Den dagen som siden er blitt kalt «Storskaden på Andenes», var det kun to av åtte storbåter som berga seg i land. Ole Hansa Styrmann og Dannel Styrmann var høvedsmenn på disse to båtene. Det var nok mange på land, hjemme på Andenes som hadde gitt opp da det gikk tre hele dager før det slitne mannskapet til Ol‘Hansa la til kai ved Falch-brygga. Det skulle gå enda flere dager før Dannel Styrmann kom hjem til Andenes med sine folk.

Begge båtene som klarte seg hadde innsett at å komme inn Nordhavbøen ville være helt umulig. Hele skjærgården og leia med gikk i et eneste brott. Den eneste redningen de så var å sette over den mange mil brede Andfjorden, men her går også Nordishavet på i sin fulle velde.

I grålysningen kom de inn i Troms fylke et sted – ca. 25 mil fra Andenes. En av båtene fant land ved Bergsøya på Senja. Den andre landet i nærheten av Tromsø.

Men den drøyeste seilasen fikk likevel mannskapet ombord i en av de båtene som gikk tapt. De klarte seg først, og gikk – utrolig nok – i land på ei av fugleøyene utenfor Sørøya i Finnmark. Men de ble funnet av folk som kom på eggsanking først da våren kom, og slik ble de begravet som fremmende menn av fremmende hender i fremmed jord, slik fortellinga sier det.

STORSKADEN 1821 I MANNS MINNE

Ulykken lever i folks minne. Kulturlivet gjør sitt for å holde minne levende. I 2021 ble det gjennomført en 200 dagers innsamling til inntekt for Redningsselskapet. 200.000 ble samlet inn, og i dette året var det 200 år siden ulykken inntraff.

Den store bautaen som ble reist i 1921 til minne om ulykken var også starten på byvandreteateret som utspilte seg i Sjøgata sommeren 2021. Det handlet om Storskaden og rollene ble spilt av lokale barn og ungdommer.

Høsten 2022 spilte Andøymuseets ansatte skrekkvandreteater i Kiilgården med samme tema på Halloween.