Svovelkis fra Ballangen

Svovelkis fra Ballangen

Aktieselskapet Bjørkaasen Gruber ble etablert 21. januar 1913 og drev på svovelkis fra 1917 til 1964. Det var Ballangens hjørnesteinsbedrift i mer enn 50 år med rundt 500 ansatte på det meste.

Anleggsområdet Bjørkaasen Gruber
Anleggsområdet Bjørkaasen Gruber

Svovelkisforekomsten i Bjørkåsen ble oppdaget ved en tilfeldighet i 1876; under rota av et veltet tre fant gjetergutten Hans Martinussen Skjåfjell noen gullglinsende krystaller. Det skulle vise seg å være svovelkis. Gjetergutten tok med seg svovelkisen hjem til Hans Paulsen Finjord, hvor de lå frem til 1883. Da kom skjerperen Håkon Olsen Dypås på besøk, og funnet ble anmeldt til lensmannen i Evenes.

Svovelkis eller pyritt er et gult og skinnende mineral som ofte blir kalt for «narregull».

Kongelig resolusjon på bergverksdrift ble gitt 30. september 1913 med 55 års gyldighet. Det ble bygget vaskeri og boliger til anlegget, i tillegg til vannkraftverk. Produksjonen kunne begynne i 1917.

Det ble i 1919-20 bygd et anrikningsverk for en trinnvis og skånsom nedknusning, med anrikning på setsmaskiner og herder. I 1931 ble det bygd et lite flotasjonsanlegg for behandling av enkelte mellomprodukter. Muligheten for kontinuerlig kjøring av både det mekaniske vaskeriet og flotasjonen var oppe til diskusjon, men 2. verdenskrig satte en midlertidig stopper for disse planene. I 1947 tok man igjen opp planene, og i 1948-49 ble det gjort ombygning og forandringer i anlegget.

I årene før 1940 kom malmbrytningen årlig opp i ca 250 000 tonn, men falt til under halvparten i senere år.

anleggsområdet
Anleggsområdet til Bjørkaasen Gruber. Foto: Museum Nord.

Det ble brukt elektriske kontaktlokomotiver i hovedetasjene i gruven og i transportstollen til vaskeriet. For å frakte svovelkisen fra oppredningsverket i Bjørkåsen til silo og utskipningskaia i havnen i Ballangen hadde man 2,3 km smalsporet jernbane med 60 cm sporvidde for damplokomotiv, og vognene ble tippet direkte via renne ned i skipet.

Svarthvitt foto av lite damplokomotiv inne i lagerbygning
Damplokomotivet «Bjørkaasen». Foto: Museum Nord

Et av damplokomotivene på denne jernbanen var loket Bjørkaasen, som var i bruk i Ballangen fra 1917 til 1958. Lokomotivet er fremdeles i bruk i dag på Lommedalsbanen som museumslok.

Lastekai for kis fra Bjørkaasen gruber fotografert mellom 1943 – 1948

Bjørkaasen Gruber hadde i begynnelsen kraftverk på Arnes og ved Bruksjordfossen. Et nytt kraftverk i Bjørkåsen ble satt i drift i 1921 og ble et av de første kraftverkene i Norge hvor stasjon og tilførselsledning var helt innsprengt i fjellet. En 16000 meter lang tunnel førte vann fra Børsvannet til et lite utjevningsbasseng i Bjørkåsen. Videre gikk trykkrøret innstøpt i en sjakt 70 meter ned til stasjonen. Vannet fra stasjonen løp gjennom en avløpstunnel og kanal ut i sjøen. Det nye kraftverket leverte strøm til gruvedriften og i tillegg vannforsyning til vaskeriet og flotasjonsverket.

Kontrolltavla på kraftverket i Bjørkåsen
I Martinstollen var det oppholdsrom, siloer, gruve- og mannskapsheis. Martinstollen var oppkalt etter dr. Alfred Martin som var den første gruvedirektøren.
Bjørkaasen Grubers administrasjonsbygning ble bygd i 1919, og rommer i dag Ballangen Museum.
Bjørkaasen Gruber ble nedlagt i 1964.

Lytt til podkast om Bjørkåsen

plakat

Svovelkisen fra Bjørkåsen er en del av ukas objekt 2024 – et samarbeidsprojekt mellom Museum Nord, Árran lulesamiske senter, Helgeland Museum, Nordlandsmuseet og Narvik Krigsmuseum. Les mer om ukas objekt her.

Les mer om Bjørkaasen Gruber

Bjørkaasen gruber

Ballangens hjørnesteinsbedrift i mer enn 50 år – bli kjent med Bjørkaasen Gruber.

Kraftstasjonen

På museet kan du studere på nært hold den gamle kontrolltavla til Bjørkåsen kraftstasjon og andre gjenstander fra Ballangens elektriske historie.

Besøk Ballangen Museum

Ballangen Museum

Lær om den mangfoldige geologi- og gruvehistorien til området, og samfunnet rundt bergverksindustrien.