HØVDINGEN FRA ANDØY
På nytt skapte Andøymuseet en tidsmaskin inn i et skrekkscenario i Andøys historie. Denne gangen het Skrekkvandreteateret «Tore Tussarsprengar må dø». Jeg kan jo allerede nå avsløre at Tore, spilt av Ole Jakobsen, overlevde både konflikten i vikingtiden og i teateroppsetningen. Men det er bare såvidt.
Kongene på Andøya
Det er mange spor i tiden som peker på Andøya som høvdingsete i riktig gammel tid. Ringtunet på Åse vises fortsatt, og det er ennå mange steder som ikke er undersøkt. Det er selvfølgelig vanskelig å si noe sikkert, for det er så lite som er skrevet, og navnet Andøya er antageligvis nokså moderne. Navnet Omd derimot, som med stor sannsynlighet enten er Andøya, eller et større område med Andøya som sentrum, kommer frem flere steder i de gamle sagaene.
I artikkelen “Hvor gammel er Andens egentlig” har jeg knyttet sammen flere kilder, deriblant Hålogøytal hvor Bjarkøyslekta ramses opp fra Odin til Ladejarlene, og det er her min interesse strammes opp. Jeg ser plutselig sammenhenger jeg ikke har sett før. Nå er jo historien om Kong Godgest ganske kjent, kongen som ramla av hesten på Ramsa. Men det er noen helt andre der som er mindre kjent, men som jeg likevel kjenner igjen: Gudlaug og Gylaug.
Jeg kjenner disse navnene fra Finn Myrvangs folkeminner, hvor den første vikingferden omtales. Myrvang oppgir tiden til å være omtrentlig på 500-tallet. Dette stemmer ikke bare med Hålogøytal, men også med Snorres gjengivelse av den langt mer detaljerte Ynglingetal. Her beskrives Gudlaug som konge av Hålogaland som reiser ut med et skip til Danmark, hvor han blir tatt til fange og hengt i en galge av svensker. Ikke lenge etter kommer sønnen Gylaug med en stor hær på hevntokt. Han henger de samme svenskene i en galge. Galgen er veldig symboltung i den norrøne historien. Det er noe verdig over å dø i galgen, selv Odin gjorde det og Yggdrasil er Odins galge ifølge kvadene.
Tore Tussasprengar
Det var verket “Hålogalands Historie” som først tente interessen hos meg. Jeg fikk intervjuet Vidkunn Eidness før han gikk bort, om hans fars store verk. Hans Eidnes skriver:
Og videre:
I verket treffer vi også Tore Tussasprengar. Det står ikke annet enn at han rømte til Island. I boken “Landåmsbok” som er en nedtegnelse av Islands befolkning, finner vi igjen Tore.
Denne episoden er fremholdt som en av flere årsaker til hvorfor familien forlot. Men de var ikke alene. I denne borgerkriglignende tiden ble de nordnorske stormennene spilt opp mot hverandre. Tore, Steinrød og familien ble rett og slett i veien for den statsdannelsen som tvang seg frem, først med Harald Hårfagre og senere med de to Olav`ene som i dag er foreviget i vestveggen på Nidarosdommen.
Les også: Høvdinghuset på Borg
At familien var forbundet med hedenske skikker må man kunne anta, jf. landnåmsbok og flere fortolkninger. Navnet Tussasprengar i seg selv hentyder til omgang med Tuss. En tuss i dag, eller tusseladd om du vil, forstås som en av hulderfolket, men på norrønt betyr det en større skapning … troll. Hva Tore hadde gjort med disse får vi nok aldri vite – var han en medløper, sprengte han dem eller sprang han over dem?
Om Steinrøds historie er relatert til etternavnet, så ville jeg tippet at de nedkjempet troll, og det passer med de mange folkeminner om hulder og troll som vi finner i Finn Myrvangs bøker. Så et godt lesetips for den lokalhistorieinteresserte er nettopp hans bøker.
Skrekkvandreteateret på Andenes
Hver høst setter Andøymuseet opp et stykke fra Andøyas skrekkelige øyeblikk. I 2022 var det 200 år siden «Storskaden», og i 2023 var det Spanskesyken som var temaet. I 2024 handlet det om Tore Tussasprengar, og i 2025 handler det om krigsutbruddet.
Alle bilder er tegnet og/eller tatt av Ingrid Stavrum.