Om kvelden 21. oktober 1962 skjedde det største skipsforliset i fredstid i kystrutas historie.
MS Sanct Svithun (1950) gikk ut fra Trondheim på nordgående.
Kl. 22.04 ble det sendt ut nødsignal. De hadde grunnstøtt ved Grinna fyr. I kommunikasjonen med land fortalte de at de sendte opp nødbluss. Skipet tok inn vann. Livbåter ble satt på sjøen.
Men ved Grinna fyr ble det ikke observert nødbluss. Ingen grunnstøtt hurtigrute ble observert. Flere skip var med på søket. Deriblant hurtigruteskipet MS Ragnvald Jarl. Mannskapet ombord MS Sanct Svithun meldte fremdeles at de var grunnstøtt ved Grinna fyr. Mange ombord tenkte at redningen var like i nærheten, og ble igjen ombord i skipet.
I realiteten var de hele 18 nautiske mil ute av kurs, ved Nordøyan fyr. Langt fra redningsmannskapene.
Da den første livbåten berget seg i land på Nordøyan fyr var klokka blitt 01.30 om natten. MS Sanct Svithun hadde forsvunnet i havmassene.
Hele 41 mennesker omkom i forliset.
Skipet var kalt opp etter Stavanger bys skytshelgen, nummer to i rekken av hurtigruteskip med dette navnet. DS Sanct Svithun ble senket under krigen av allierte bombefly. 47 mennesker omkom.
Etter tragedien på Folda fikk ikke flere skip navn etter skytshelgenen Sanct Svithun. Navnet Sanct Svithun står nå i folkeminnet tilbake som navnet på en tragedie, det største skipsforliset i fredstid i hurtigrutas historie.