SKREI Research Center

Webinar 1: Svein Sundby

Skrei Research Center inviterer til Webinar med Svein Sundby. Sundby har vært forsker ved Havforskningsinstituttet siden 1975, og gav oss et dypere innblikk i vårt unike økosystem i henhold til algeoppblomstring, havstrømmer, temperatur og klima. Videre ble vi tatt med i eggproduksjonens delikate prosess, hvordan gytingen foregår, og hvordan yngelen oppfører seg i vannmassene. Viktige faktorer som gjøre Lofoten og Vesterålen til egnet gyteplass ble presentert, og en kronologisk fortelling om viktige personer i havforskningen siden dens spede begynnelse på midt 1800 tallet.  

Webinar 2: Rebekah Oomen

Skrei Research Center inviterer til Webinar med Rebekah Oomen. Oomen er en evolusjonsøkologisk forsker som har spesialisert seg på hvordan organismer tilpasser seg miljøforandringer, hun har forsket på genmaterialet til torsken og delvis skreien. Det genetiske materialet gav overraskende informasjon om migreringsbehovet til skrei i forhold til kysttorsk, der et «supergen» er blitt satt under lupen som hovedgrunn til denne oppførselen. Rebekah gir oss videre et innblikk i torsken som et sosialt vesen, hvordan den har personlighet, hvilke trekk det er hos hannene som tiltrekker hunnene og hvilke spennende lyder torsken produserer og registrerer. Arbeidet med det akustiske har ført til en oppstilling som går på turné ved navn «Torsketromming». 

Webinar 3: Guri Hjallen Eriksen

Skrei Research Center inviterer til Webinar med Guri Hjallen Eriksen. Eriksen har en solid bakgrunn innenfor fiskeri- og havbruksforvaltning, og hun er svært engasjert i næringens utfordringer og historie. Lokal Lofoting som jobber i SALT der hun har arbeidet med en nærings-ph.d om norsk fiskeriregulering i samarbeid med juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo. Guri har undersøkt i hvilken grad miljømessig bærekraft, sosiale hensyn og aktørenes rettssikkerhet ivaretas i fiskerireguleringen.

Webinar 4: Bjarte Bogstad

Skrei Reserach Center inviterer til Webinar med Bjarte Bogstad. Bogstad jobber hovedsakelig med bestandsvurdering, bestandsrådgivning og bestandsinteraksjoner for fiskebestander i Barentshavet, med spesiell vekt på torsk og lodde. Bjarte tar oss med i arbeidet på bestandsvurderinger, samarbeidet med Russland i en vanskelig tid, og hvordan kvotene vurderes og settes.

Webinar 5: Norges Sjømatråd

Skrei Research Center inviterer til webinar med Sara Møllebakken og Kari-Anne Johansen i Norges Sjømatråd-

NS er en markedsorganisasjon som jobber sammen med den norske sjømatnæringen for å øke verdien av norsk sjømat i etablerte og nye markeder verden over. Sjømatrådet er et statsaksjeselskap eid av Nærings- og fiskeridepartementet, og finansieres gjennom en lovpålagt avgift på eksport av norsk sjømat. Selskapet har hovedkontor i Tromsø og femten kontorer i utlandet. Selskapets knappe 80 medarbeidere gjør dette via verdiskapingsområdene markedsadgang, markedsinnsikt, markedsføring, PR og beredskap.

NS har Sjømatutsendinger i 15 land og gjør markedsinvesteringer i 27 land verden over. NS er en del av regjeringens virkemiddelapparat for næringsfremme i utlandet (Team Norway), og er i de fleste markeder samlokalisert med utenrikstjenesten og/eller Innovasjon Norge. Deres utsendinger har diplomatstatus.

Merkevaren Seafood from Norway er en felles plattform som den norske næringen bygger videre på i sitt markedsarbeid. Den bygger på historien om sjømatnasjonen Norge, artene og sjømaten fra Norge.

Webinar 6: Come Denechaud

Skrei Research Center inviterer til webinar med Côme Denechaud i Havforskningsinstituttet.

Côme Denechaud er bunnfiskekspert med særlig ekspertise på otolitter, og har benyttet seg av otolitter i forskningen for å analysere Skreien.

Otolitten har vært sentral i planleggingen av skrei senteret i lengre tid, og bygget som LPO arkitekter har vunnet fram med bærer «otolitten» som navn. SRC tar SKREI med i et dypdykk sammen med Côme Denechaud i Otolittens verden, og lærer oss hva vi egentlig kan gjøre med denne fantastiske lille biten.

«Otolitter, eller øresteiner som de også heter, kalles gjerne fiskens ferdsskriver. Ved å analysere otolitter kan man lære om bl.a. fiskens alder, vekst, type (f.eks. kysttorsk/skrei), temperaturforhold, diett, vandringsmønster, kjønnsmodning, antall gyteperioder, genetisk mangfold og forurensning. Havforskningsinstituttet har samlet store mengder otolitter fra begynnelsen av 1900-tallet og frem til i dag.» Havforskningsinstiuttet.

Webinar 7: Odd Emil Ingebrigtsen 

Skrei Research Center inviterer til webinar med Odd Emil Ingebrigtsen.

Webinar 8: Valentina Tamborra.

Skrei Research Center inviterer til webinar med Valentina Tamborra som bor og arbeiderer fra Milano. Hun er en profesjonell fotograf og journalist som hovedsakelig fokuserer på fotojournalistikk og portretter, med en forkjærlighet for å blande fortellinger med bilder. Hun har samarbeidet med større NGO-er og andre organisasjoner som AMREF, Leger uten grenser, Albero Della Vita, Emergenza Sorrisi og den italienske Røde Kors. Hennes prosjekter har vært utstilt i Milano, Venezia, Roma og Napoli.

Valentina er foreleser ved Instituto Italiano di Fotografia i Milano. Hun vant «Premio AIF Nuova Fotografia» på Milan’s Photofestival i april 2018.

Siden 2018 jobbet Valentina med «Skrei Il Viaggio/ Skrei the journey», der hun portretterer livet rundt fiskeriene i Lofoten om menneskene som deltar på forskjellige områder, med hovedfokus på Røst.

Webinar 9: Kommunikasjons avdelingen ved Havforskningsinstituttet ved Stine Hommedal 

Skrei Research Center inviterer til webinar med Stine Hommedal. Siden 2017 har Havforskningsinstituttet gjennomgått en omfattende prosess i henhold til kommunikasjon som har ført til en stor økning i trafikk, og interesse for HIs forskning og arbeid. HI deler viktige erfaringer som SRC, SKREI, og Museum Nord kan lære fra i det pågående arbeidet med våre store prosjekter og strategiarbeid.

Stine forteller om omfattende restrukturering av en viktig og tung institusjon for forvaltning og rådgivning til regjering, som også ønsker å nå ut til allmenheten. Tungt fagstoff blir formidlet på en lett, interessant og fornøyelig måte som vekker havforskeren i oss.

SEMINAR

Fagsymposium 13.-14. april Nyvågar. Museum Nord og SRC ønsket å undersøke interessen for et fagsymposium om skreifiskeriets plass og rolle i museene. Vi inviterte en rekke kollegaer som arbeider med forskning, samlingsforvaltning eller formidling knyttet til skreifisket som springer ut av vårt pågående arbeid med det kommende SKREI-senteret i Vågan. Under dette arbeidet har vi møtt på spørsmål og problemstillinger, som vi tror det kan være interessant å diskutere med kollegaer som arbeider med kyst-og fiskerihistorie. 

Det sesongbaserte skreifiskeriet har ført med seg bevegelser av folk og varer over store geografiske avstander. Både de små historiene og den større historien har utviklet seg uavhengig av grensene for dagens konsoliderte museer. Vi tenker at det er rom for mer faglig utveksling mellom museumsansatte på dette området, og at vi i større grad kan dele kunnskap om hva museene har i sine samlinger og arbeider med innen kunnskapsproduksjon og formidling. 

Et annet perspektiv er knyttet til formidling av skreifiskets historie i lys av vår egen samtid. Mye fiskerihistorie i museer har tradisjonelt vært knyttet til sosiale, politiske og økonomiske forhold.  Fiskeri handler om bruk av naturressurser, og i nyere tid har flere museer begynt å legge mer vekt på spørsmål om bærekraft, sammenhenger i økologiske systemer og menneskelig påvirkning på naturen som en del av fiskerihistorien. Her synes det å åpne seg et nytt område for museene, som både peker mot tverrfaglighet og en aktiv samfunnsrolle.  Med «skreifisket» inkluderer vi alt sesongfiske etter skrei langs hele norskekysten, ikke bare Lofotfisket. 

Les om fagsymposiet her.

Arbeidsdag med historikerne Åsa Elstad og Alf Ragnar Nielsen.

Deltagere:

– SRC

– Utstillingsgruppen SKREI

– Historikerne Åsa Elstad og Alf Ragnar Nielsen.

9.mai 2023, ble det holdt heldagsseminar med SRC, utstillingsgruppen, expology og historikerne Alf Ragnar Nielsen og Åsa Elstad.

Historikerne likte tankegangen om samspillet mellom sosiale, økonomiske og økologiske bærekraftperspektiver som overordnet tematikk. Vi snakket videre om viktige brudd i historien som definere kulturhistoriske paradigmeskifter, mye av disse bruddene er av økonomisk betydning som igjen forandrer makt- og sosiale strukturer.

Noen av bruddene vi snakket om som viktige.

• Viktigheten av Vågar, og dets bystatus.
• Ca.1100 eksporten starter.
• Ca 1400 Vågarsystemet forsvinner
• Ca 1500 – reformasjon; store nord europeiske markedet mindre viktig. Katolske fasteordninger blir viktigere.
• Ca 1600 lille istiden, kriger i Europa, dårlig fiske, omsetning og kornmangel.
• Ca 1700 Juksa blir utfordret som fiskeutstyr, garn og lina nye redskaper, nye konflikter oppstår.
• Ca 1760 væreiersystemet. Staten selger fiskevær og rettigheter til privatpersoner.
• Ca 1800 Nye båttyper, motorisering og inngang til videre kapitalisering.
• Ca 1856/57 Lofotloven (1816) gikk først i favør væreierne).
• Ca 1860 Klippfiskproduksjon genererer flere salgsmuligheter for fiskerne.
• Tørrfisken og dens spennende og omfattende historie. (90 % av eksporten fiskerirelaterte produkter, utgjorde 5 % av statens inntekter)
• Samisk båtbygging og liv side ved side med nordmennene.

Historikerne var videre positive til å bidra til arbeidsgruppens arbeid med utstillingene. Både Åsa og Alf Ragnar satt i arbeidsgruppe «historie» tidlig i prosjektet tilbake i 2016.

WORKSHOP

Lofoten som bærekraftig matdestinasjon:

Forbruksforskningsinstituttet SIFO, OsloMet i samarbeid med LofotenMat og Museum Nord inviterer til seminar og workshop.

Torsdag 7. september kl. 12.30-17.30
Nyvågar hotell, Kabelvåg

UTOPIVERKSTED

Hvordan vil vi at fremtiden skal bli? I utopiverkstedet inviteres deltakerne til å være med i en prosess der refleksjon over egne erfaringer leder frem mot noen felles verdier som omformes til praktisk handling.

Hybridforum:
Hybridforum er en dialog mellom et panel og de andre deltakerne på
seminaret. Målet er å dele kunnskap og erfaringer for å finne frem til og understøtte felles interesser.

TEMAER

Å spise i Lofoten: Vi undersøker hva som er særegent for Lofoten og hvordan det kan brukes i utviklingen av Lofoten som matdestinasjon.

Lokale geiter og nasjonale hvaler: Hvordan kan ulike aktører innen mat- og reiseliv samhandle om å fremme Lofoten som matdestinasjon? Lofoten som grønn destinasjon Kan vi få til en utvikling som tar hensyn til bærekraftig utnytting av de lokale ressursene og som styrker de besøkendes og lofotværingenes tilgang til og kunnskap om lokale, bærekraftige produkter og opplevelser?