Prosjekter

I uminnelige tider har skrei og torsk vært den mest sentrale ressursen i nord og kanskje også den mest betydningsfulle verdiskaperen for nasjonen Norge. Nord-Norges første by ble grunnlagt i Kabelvåg og Storvågan/Kabelvåg i Lofoten er i historisk sammenheng et av Norges viktigste områder. Her startet det markedsorienterte Lofotfisket og det vokste fram bosetting og internasjonal handel som medførte velstand og oppgangstider for hele nasjonen.

Målsetningen med SKREI er et besøkssenter med ca 150.000 gjester årlig. Det er stor interesse og begeistring for prosjektet, både lokalt, regionalt og nasjonalt. Tema for formidling og opplevelser er skrei i alle varianter og betydninger: hva har skreien betydd og hva betyr den for Lofoten og for nasjonen Norge? Det skal skapes opplevelser som gir forståelse og innsikt i Lofotfiskets betydning, i fortid, nåtid og framtid. Særlig viktige målgrupper er barn og unge, men også tilreisende turister.

Klikk her for å lese mer om prosjektet, eller les vår nye SKREI-brosjyre under.

SKREI Convention sets out to re-imagine the historic trade routes of stockfish fish from the North of Norway to the Baltic Sea as far as Germany, Italy and Portugal. The project is supported by the European Year of Cultural Heritage 2018, Creative Europe cooperation projects. Partners are CERS Italia, the Ílhavo Maritime Museum and Museum Nord as lead partner of this two year project, starting in June 2018.

A body of knowledge is created and shared through a new digital archive and through an engagement programme for local communities. It explores the cultural heritage of stockfish from the Iron Age to today. Additionally, an international artists’ residency programme investigates stockfish as a natural resource and a valuable food stuff for the future within its social, economic, political and historical context. The project culminates in a jointly curated exhibition, an international seminar and a publication.

SKREI Convention roots contemporary uses of stockfish in the rich traditions of different European regional cuisines that have emerged around this international trading good over centuries. We involve artists, digital experts, museum professionals and SMEs in the research, creation and curation of exhibits, of historical records, multimedia content, recipes and stories. This knowledge is of transnational value as it contributes to the understanding of a shared European story deeply ingrained in our culture.

Hadsel kommune, Museum Nord og Stiftelsen Hurtigrutemuseet har gjennom en lengre periode arbeidet for å etablere Hurtigrutemuseet i nytt bygg og i et nytt og enda bedre format enn det eksisterende museet. Det eksisterende museet er populært og velrennomert. Målet er å få enda større fokus på god kunnskapsformidling og store opplevelser for gjestene. Partene mener at det ligger et betydelig ubrukt potensiale i både besøkstall og formidlingsmuligheter i et nytt bygg. Hurtigrutens tilblivelse og virke gjennom mer enn 120 år har vært og er en svært sentral del av norsk historie. «Kystens riksvei», «en livsnerve langs kysten», «riksvei nr 1» er alle begreper som tydeliggjør betydningen av Hurtigruten.

Som en fortsettelse av konseptet Museum Without Walls (Museum uten vegger) skal prosjektet CINE: Connected Culture and Natural Heritage in a Northern Environment forandre måten folk møter utendørs kulturarvsteder på, gjennom bruk av teknologi.

Vi vil skape nye digitale grensesnitt ved bruk av utvidet virkelighet, virtuell teknologi og brukervennlige apper. Publikum skal få muligheten til å se inn i fortiden, og forestille seg fremtiden. Om noen år, når du besøker SKREI-senteret i Kabelvåg, kan du kanskje oppleve middelalderbyen Vágar – den første byen i Nord-Norge – som et yrende senter for handel og aktivitet.

CINE vil også skape en verktøykasse som kan hjelpe kuratorer, historikere, og andre som jobber med arkiver og kulturarv, med å skape innovative kulturarvsprosjekter og publikumsopplevelser knyttet til spesifikke historiske steder.

I et bredere perspektiv vil CINE uforske den sosiale, økonomiske og politiske rollen som kulturarv spiller i rurale strøk.

CINE er et digitalt kulturarvsprosjekt med 9 partnere og 10 tilknyttede partnere fra Norge, Island, Irland og Skottland. Hovedpartner er Museum Nord. Prosjektet er støttet av EUs Northern and Arctic Peripheri Programme.

Prosjektet har en egen webside og en egen facebookside hvor du kan følge aktiviteten gjennom prosjektperioden.

Neptun Art/Lab is a physical and theoretical hub and project space set for 2016 – 2017, conceived to sit at the Intersection between Art and Science and located at the Norwegian Fishing Industry Museum, North Norway. This project is a collaborative initiative between Nordland Akademi for Kunst og Vitenskap and Museum Nord.

The project has its own webpage: http://www.neptunartsciencelab.info/

Herring oil was produced at Neptun for more than 70 years, and now it is home to the Norwegian Fishing Industry Museum. The Lab functions as a hub and lab for artistic, hypothetical and conceptual research in the field of art – science with the main focus on new ways of harvesting the sea; new ways of processing what we harvest from the sea and our challenges related to the sea and climate, through the use of experimental and new technology.

This project builds on a belief that collaboration and participation opens up for wonder and exploration and that this is where thoughts and concepts are given the opportunity to grow into new innovative and novel ideas and concepts.

For 2016 – 2017 we will invite artists already engaged in conceptual thinking around issues that affect the sea, technology related to the sea, the future of the sea platter and the importance of history and how it can serve as a compass to the future.​​

Hvordan organiseres og formidles kunnskap i musèene idag? Hvordan implementerer muséer strategier for konstant innhenting av ny kunnskap? Holder de en dialog med publikum om hvilken kunnskap som er relevant og hvor kunnskapen er hentet fra? Hvordan formidles kunnskapen og i hvilken grad representerer den en sannhet?

I dag gjennomgår mange museer endringer i økonomiske forhold, men også på grunn av skiftende holdninger i samfunnet til kunnskap og fakta, sannheter og kilder, må mange muséer transformére seg: Å presentere sannhet er i dag kanskje ikke like relevant som å presentere ulike alternativer, kilder og tolking av kunnskap – for så å vise til en tekstur og kompleks representasjon av historie, fakta, sannhet. Kan vi tenke på museumsutstillinger som en mulighet for publikum til å produsere kunnskap sammen med museet? Kan forskning og kunnskapsproduksjon i seg selv være en bevegelse eller et nettverk? Kan prosessen med å samle kunnskap være en del av en pågående og utviklende formidlingsdialog som museet har med sitt publikum? Kan dette øke publikums deltakelse og engasjement ved – og for – museet?

Dette er noen av de spørsmålene vi vil fokusere på i Organisere kunnskap, et prosjekt koordinert av Museum Nord i samarbeid med russiske partnere. Vi vil se på våre forskjeller innen organisering av kunnskapsproduksjon og hvordan kunnskapen bak formidlingen blir produsert. Videre vil vi i fellesskap drøfte våre metoder og vår filosofi knyttet til formidling av kunnskap, gjennom utstillinger og programmer. Vi vil også undersøke mulighetene for hvordan vi kan utvikle og gi grobunn for et voksende og engasjert publikum gjennom interaktive kunnskapinnsamlinger som en del av museets formidlingsarbeid. Et naturlig produkt av denne utvekslingen, vil være at en bedre kan få forståelse av hvordan nye målgrupper kan nås gjennom nytenking rundt markedsføring. Hvilke problemstillinger står en ovenfor i forhold til å levere på kunnskap/kultur sett opp mot det kommersielle? Det vil også være et prioritert tema for vår diskusjon.

Tettstedet Melbu i Vesterålen gikk fra gård til by på svært kort tid. Bakgrunnen for dette er en utrolig industrihistorie. Rundt forrige århundreskifte ledet Chr. Fredriksen et løp som endte i en lang rekke industribedrifter, fra tekstil, såpe, fisk, dampskip – og mere til.

I dag er Melbu et trivelig, lite tettsted med butikker, skole, servicetilbud og kulturtilbud. Med utgangspunkt i den nære fortiden – Melbus industrielle kulturarv – ønsker vi å forsterke Melbus særpreg, skape grobunn for næringsutvikling, skape bolyst og stolthet.

Melbuprosjektet er et prosjekt som varer over flere år. Prosjektet er et samarbeidstiltak mellom mange aktører; lokale lag og foreninger, næringsliv, kommune, fylkeskommune, Riksantikvaren og Museum Nord.

Melbuprosjektet skal legge tilrette for ytterligere aktivitet og næringsutvikling, med kulturbaserte opplevelser som virkemiddel. Vi håper å kunne bidra til et enda mer levende, engasjerende og spennende Melbu. Velkommen!

For nærmere informasjon, ta kontakt med administrasjonen i Museum Nord.