Opplevelser >

JOHN SAVIO // ESPOLIN

JOHN SAVIO // ESPOLIN

Galleri Espolin 11.06.–14.08.2022

I sommer presenterer Galleri Espolin to forskjellige kunstnere som har skildret nordnorsk natur og samfunn i ulike tider: John Savio & Kaare Espolin Johnson

Den samiske kunstneren John Andreas Savio (1902–1938) er mest kjent for sine skildringer av samenes liv og kultur i sort-hvite tresnitt. Tresnittene til John Savio var de første moderne samiske kunstuttrykkene, og gir oss et enestående kunstneriske innblikk i samisk hverdag fra tidlig i det 20. århundre.

Billedkunstneren Kaare Espolin Johnson (1907–1994) er kjent for sine mektige skildringer av menneskers levekår langs kysten i nord og landsdelens dramatiske historie. Ofte er det uklare grenser mellom naturen og mennesket i hans motiver, andre preges av eventyr og folketro. Espolin arbeidet med en særegen blandet teknikk på papir. Etter hvert konsentrerte han seg om grafikk og arbeidet med litografi og serigrafi.

Utstillingen inneholder et representativt utvalg av kunstverk av begge kunstnerne. På grunn av svært ulike livsløp, er Espolin Johnson sin produksjon langt mer omfattende enn Savios. Men Savio rakk å gjøre mye i sitt korte liv. Det er to kunstnere av samme generasjon som begge har referanser til barndom og oppvekst i Øst-Finnmark i sine kunstverk. Gjennom sine skildringer av nordnorsk natur og samfunn har de satt tydelige spor i kunst og kultur. I utvalget til utstillingen har kuratorene lagt vekt på felles geografiske holdepunkter som Finnmark og Nordland, det er interessant å se at de har oppsøkt samme steder i Lofoten for inspirasjoner til motiver og begges fasinasjon for landskapet her er det ingen tvil om. Vi finner f.eks. skildringer av kjente steder som Vågakallen, Svolværgeita, Trollfjorden og Trenyken.

Utstillingen baserer seg på innlån fra Universitetsmuseet i Tromsø sin Saviosamling, Bodø kunstforening og Galleri Espolins egen samling. Samlet gir den en bred presentasjon av hvordan de to kunstnerne jobber med ulike grafiske teknikker som tresnitt, litografi og silketrykk, men også andre teknikker som tegninger og akvareller.

Utstillingen er kuratert av Kristoffer Dolmen, direktør ved Samisk senter for samtidskunst og Malin Overholth, kurator ved Galleri Espolin – Museum Nord.

Selv om kunstnerne har oppholdt seg i samme områder, har man ikke kjennskap til at de kjente hverandre. Men kunstnerisk forenes de, deres uttrykk kler hverandre og det er tydelig å se deres felles påvirkning fra samme ledende kunstnere i tiden.

Begge arbeidet mye med grafikk som har medført at bildene deres har blitt spredt rundt i mange hjem, også i Nord-Norge. Deres motiver er også gjengitt i bøker, på plakater og i kalendre, de er kunstnere en møter på og blir påmint om i ulike sammenhenger også utenfor gallerirommet. Deres kunstnerskap har en appell til stadig nye publikummere.

Velkommen til utstillingsåpning lørdag 11. juni kl. 14.00 på Galleri Espolin i Kabelvåg.

Utstillingen vises til 14.august

Åpent hver dag 10.00–18.00

John Andreas Savio ble født i 1902 i Bugøyfjord i Finnmark. Tre år gammel ble han foreldreløs. Savio vokste opp hos besteforeldre som var reineiere og som drev butikk. Han viste tidlig kreativt og kunstnerisk talent. Det sies at Savios første kjente tegning av et reinsdyr ble gjort i mormorens bibel da han var fire år gammel.

Han gikk realskole i Vardø og gymnas i Bodø før han flyttet til Oslo der han fulgte undervisning ved Statens håndverks- og kunstindustriskole. I Oslo lengtet Savio både hjem og ut. Han reiste til Finnmark, til Tromsø, Lofoten og oppholdt seg en lengre periode i Paris.

Fortellingene om hans voksne kunstnerliv kretser rundt fattigdom, sykdom, tuberkulose og fallbying av tresnitt. Savio døde i 1938, bare 36 år gammel, i startfasen av sin kunstneriske karriere. Hans liv og virke kom likevel til å få grunnleggende betydning for samisk kunst og identitet.

 

Portrett
John Savio «Selvportrett», tilhører Bodø Kunstforening

 

Savio er omtalt som den første profesjonelle samiske kunstner, kjent for en motivkrets som skildrer samisk kultur og hverdagsliv – under jakt, i reindrift, bygdeliv, i møte med landskapet, med truende krefter og i møte med kjærligheten. Savios billedverden går likevel ut over det samiske. Folk, dyr og natur kommer til syne i ulike komposisjoner og omgivelser. Utvalget i denne utstillingen viser noe av dette mangfoldet i Savios motiver, med verk som skildrer fjell- og bylandskap fra Lofoten, til verk som Venus av Molo og Høstkveld på vidda.

Samlet vitner Savios kunstnerskap om hans tilknytning til Nord-Norge. Tresnittene til John Savio var de første moderne samiske kunstuttrykkene, og gir oss et enestående kunstnerisk innblikk i samisk hverdag fra tidlig i det 20. århundre. I tillegg til tresnitt jobbet han med linoleumssnitt, tegning, akvarell og oljemaleri.

Savios tresnitt preges av en enkel, men variert skjærestil med vekt på kontrasten mellom sort og hvitt. I flere tilfeller kjenner vi tegninger som tyder på at han overførte denne til treplaten før han skar ut motivet. Han trykte tresnittene i sort og hvitt. I tillegg håndkolorerte han flere av motivene, til dels med sterke akvarellfarger som sannsynligvis springer ut fra de klare, sterke fargene i samekoftene.

Savio søkte inspirasjon og lærdom fra forbilder som Nikolai Astrup og Edvard Munch. Han var inspirert av Munchs ekspressive stil og hans bruk av tresnitt. Det er også mulig å se en likhet med Gustav Vigelands tresnittarbeider. Savio skaper en spenning mellom komposisjoner som fanger drama og bevegelse, og mer stilistiske komposisjoner som underbygger roen i motivet.

I 1930 debuterte han med separatutstilling i Tromsø. Fra 1933 reiste han flere ganger til utlandet, og i 1936 ble det holdt en utstilling i Paris viet Savios kunst. Med enkle midler laget han omtrent 150 ulike motiver i tresnitt og linosnitt i løpet av sitt korte liv. I 1939 og 1941 ble det holdt minneutstillinger om han i Oslo.

I dag er Savios kraftfulle tresnitt velkjente og etterspurte. Han er representert i flere samlinger i Norge, særlig har Universitetsmuseet i Tromsø og Saviomuseet i Kirkenes tallrike og allsidige samlinger av hans kunst med både grafikk, maleri og tegninger.

Kaare Espolin Johnson ble født i 1907 i Surnadal, Møre og Romsdal. To år gammel flyttet familien til Finnmark, først til Jarfjord og deretter til Vadsø. Fine barndomsår i Finnmark ble etterfulgt av ungdomstid i Bodø der faren ble utnevnt til politimester og Espolin Johnson begynte på middelskolen.

Han viste tidlig kunstnerisk talent og gikk på malerskole i Bodø, før han flyttet til Oslo og begynte på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i 1929. Han var også elev ved Statens Kunstakademi under Axel Revold og Halvdan Strøm. Tilværelsen for en fattig ukjent kunstner var på ingen måte lett i 30-årene. Han tok tegneoppdrag og solgte enkeltverk.

Espolin Johnson var plaget med dårlig syn fra barndommen av. I 1941 mistet han synet på det ene øyet og fikk grå stær på det andre. Dermed så han få farger, og konsentrerte seg følgelig om linjer og komposisjoner, lys og mørke.

Det var gjennom illustrasjoner i ukebladet Arbeidermagasinet at han først fant sitt publikum. Senere hadde han gjennombrudd som bokkunstner med tegninger til den nordnorske, humoristiske folkelivsskildringen Vett og uvett (1942). Særlig kjent ble hans skildringer av kystmiljø og lofotfiske i tegningene han gjorde for jubileumsutgaven av Den siste viking av Johan Bojer.

Espolin Johnson konsentrerte seg etter hvert om grafikk, men arbeidet innenfor flere ulike kunstteknikker, deriblant litografi, serigrafi, scraperboard og blandet teknikk.

Gjennom hele livet hadde han et nært forhold til Nord-Norge, og det er med stor kraft han har beskrevet landsdelens dramatiske historie og kystfolkets liv. Sentralt i motivkretsen hans er menneskets avhengighet av naturen og havet, og dets kamp mot naturkreftene. Som skildres med dramatiske virkemidler i komposisjon og teknikk, lys og mørke.
Andre, mer poetiske fremstillinger kretser omkring menneskers forhold til hverandre. Ofte med referanser til hans barndom i Finnmark, med opplevelser av Finnmarksviddas natur og lys og de mange forskjellige menneskene som fantes der. Også Telemarks natur og mennesker i fremstillinger som beveger seg mot det mytiske, hører til hans billedverden.

Men opplevelsen av den spesielle Lofotnaturen og naturkreftene satte dype spor. Hans første reise til Lofoten var i 1952, da besøkte han Svolvær og øysamfunnene ute på Værøy og Røst. Med utsikt til den spesielle og myteomspunne fjellformasjonen Trenyken, studerte kunstneren steinen, erosjoner, skiftninger i lys og bevegelser i havet. De tradisjonelle Nordlandsbåtene og fiskeredskapene inspirerte han også. Fiskernes slitsomme og farefulle liv gjennom generasjoner ble sterke motiver. Blant naturen og menneskene ute på Røst var det han fant mye av inspirasjonen til verkene i serien «Den siste viking».

Espolin Johnson debuterte på Statens Høstutstilling i 1932 og deltok flere ganger de påfølgende år. I 1987 ble han invitert med som utstiller under 100-års jubileet for Høstutstillingen. Espolin var høyt vurdert i sin samtid, i flere tilfeller ble trykkene hans brukt som gaver i offentlige anledninger. Han gjorde dekorasjonsoppdrag i offentlige bygg og utsmykket to hurtigruteskip.

Han er representert i flere samlinger, Nasjonalmuseet har 39 av hans verk og Galleri Espolins samling omfatter grafikk, malerier og tegninger fra begynnelsen av kunstnerskapet til hans seneste verk.