Kaare Espolin Johnson

Kaare Espolin Johnson fotografert i sitt atelier i det han arbeider med motivet «Mot Lofoten» Fotograf: Petter Kristofersen, Sandefjord.

KAARE ESPOLIN JOHNSON (1907–1994)

Kaare Espolin Johnson ble født i 1907 i Surnadal, Møre og Romsdal. To år gammel flyttet familien til Finnmark, først til Jarfjord og deretter til Vadsø. Fine barndomsår i Finnmark ble etterfulgt av ungdomstid i Bodø der faren ble utnevnt til politimester og Espolin Johnson begynte på skolen.

Kaare viste tidlig kunstnerisk talent og gikk på malerskole i Bodø, før han flyttet til Oslo og begynte på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i 1929. Han var også elev ved Statens Kunstakademi under Axel Revold og Halvdan Strøm. Tilværelsen for en fattig ukjent kunstner var på ingen måte lett i 30-årene. Han tok tegneoppdrag og solgte enkeltverk.

Espolin Johnson var plaget med dårlig syn fra barndommen av. I 1941 mistet han synet på det ene øyet og fikk grå stær på det andre. Dermed så han få farger, og konsentrerte seg følgelig om linjer og komposisjoner, lys og mørke.

BOKKUNSTNER

Det var gjennom illustrasjoner i ukebladet Arbeidermagasinet at han først fant sitt publikum. Senere hadde han gjennombrudd som bokkunstner med tegninger til den nordnorske, humoristiske folkelivsskildringen Vett og uvett (1942). Særlig kjent ble hans skildringer av kystmiljø og lofotfiske i tegningene han gjorde for jubileumsutgaven av romanen Den siste viking av Johan Bojer.

Espolin Johnson konsentrerte seg etter hvert om grafikk, men arbeidet innenfor flere ulike kunstteknikker, deriblant litografi, serigrafi, scraperboard og blandet teknikk.

Mennesket og naturen

Gjennom hele livet hadde Kaare et nært forhold til Nord-Norge, og det er med stor kraft han har beskrevet landsdelens dramatiske historie og kystfolkets liv. Sentralt i motivkretsen hans er menneskets avhengighet av naturen og havet, og dets kamp mot naturkreftene. Som skildres med dramatiske virkemidler i komposisjon og teknikk, lys og mørke.
Andre, mer poetiske fremstillinger kretser omkring menneskers forhold til hverandre. Ofte med referanser til hans barndom i Finnmark, med opplevelser av Finnmarksviddas natur og lys og de mange forskjellige menneskene som fantes der. Også Telemarks natur og mennesker i fremstillinger som beveger seg mot det mytiske, hører til hans billedverden.

ESPOLINS LOFOTEN

Men opplevelsen av den spesielle Lofotnaturen og naturkreftene satte dype spor. Kaares første reise til Lofoten var i 1952, da besøkte han Svolvær og øysamfunnene ute på Værøy og Røst. Med utsikt til den spesielle og myteomspunne fjellformasjonen Trenyken, studerte kunstneren steinen, erosjoner, skiftninger i lys og bevegelser i havet. De tradisjonelle Nordlandsbåtene og fiskeredskapene inspirerte han også. Fiskernes slitsomme og farefulle liv gjennom generasjoner ble sterke motiver. Blant naturen og menneskene ute på Røst var det han fant mye av inspirasjonen til verkene i serien «Den siste viking».

Espolin Johnson debuterte på Statens Høstutstilling i 1932 og deltok flere ganger de påfølgende år. I 1987 ble han invitert med som utstiller under 100-års jubileet for Høstutstillingen. Espolin var høyt vurdert i sin samtid, i flere tilfeller ble trykkene hans brukt som gaver i offentlige anledninger. Han gjorde dekorasjonsoppdrag i offentlige bygg og utsmykket to hurtigruteskip.

Han er representert i flere samlinger. Nasjonalmuseet har 46 av hans verk og Galleri Espolins samling omfatter grafikk, malerier og tegninger fra begynnelsen av kunstnerskapet til hans seneste verk.