Ta et dypdykk i Ofotens geologi- og bergverkshistorie med boka Skatter i fjell.
I Ballangen finner vi de første forsøkene på gruvedrift i Nord-Norge, selv om driften på kobber rundt 1673 ikke førte til langvarig gruvevirksomhet. Ved slutten av 1800-tallet var mulighetene annerledes, og industriens stadig økte etterspørsel etter mineraler og metaller førte til en voldsom oppblomstring av gruveaktivitet i regionen. Bare i Ballangen ble det laget omkring 600 testgruver, eller skjerp, rundt århundreskiftet.
Turboka “Skatter i fjell” tar for seg mange av høydepunktene i Narvik-regionen, med turbeskrivelser til flere kjente og ukjente gruveseverdigheter. Her kan du vandre i gruvesluskenes fotspor og lære om den unike geologien til området som fortsatt sørger for gruvedrift i dag.
Historier
Tannlegestolen
Tannlegestolen og annet tannlegeutstyr fra gjenstandssamlingene på Ballangen Museum i Ofoten og Fygle Museum i Lofoten.
Kobbergruvene i Melkedalen
Da gruveeventyret i Jernlia var over i 1898, tok direktøren, H.A. Hielm, med seg mannskap og verktøy og dro over fjellet til Melkedalen på jakt etter drivverdige malmforekomster.
Sinklia i Ballangen
Mange har sikkert gått tur forbi Sinklia i Håfjellet en fin vinter eller sommerdag. Her får du vite mer om historien til forekomsten.
Relaterte gjenstander
Støpeform
En side av støpeform, med to støpte deler.
Hovedgjenstanden er firkantet og har to handtak.
en av storsidene er flat, den andre storsiden er støpeformen.
siden med form er farget rød.
To støpte gjenstander er i formen, en av disse er løs, den andre sitter fast.
Støpemodell
Støpemodell lagd i forbindelse med gruvedrift i Ballangen. Du finner denne og lignende objekter utstilt hos Ballangen Museum.
BergverksHammer
En bergverkshammer, også kalt feisel, var et mye brukt redskap i gruvevirksomhet for å hakke løs stein fra fjellet. Mange ballangsværinger vil kjenne igjen feiselen som prydet gamle Ballangen kommunes kommunevåpen.
